Det er veldig dovent av meg å ikke skrive noen veldig kloke tanker selv, men i stedet bare legge ved lenker til veldig kloke tanker andre har forfattet, men det gjør jeg i dag. Ha en fortsatt fin søndag, og god lesning
Jeg, et offer
Hit flykter Irske jenter for å ta abort
Jeg burde slenge opp et bilde av enten innsiden eller utsikten fra min nye leilighet, men det gjør jeg ikke...
Sunday, May 10, 2009
Sunday, May 3, 2009
Ikkje vér ein framand
Nå har jeg flyttet til Drammen. Flyttemelding er sendt til posten, og i morgen skal jeg på folkeregisteret for å kreve mitt byborgerbevis med kaligrafi og sirlig underskrift.
Jeg mangler fortsatt noen møbler; et par bokhyller et skrivebord og kanskje et lite salongbord. Jeg hadde min første natt i ny leilighet (og ny seng) i natt.
I dag oppdaget jeg at TV-signalene kommer helt fram til TVen selv om jeg ikke har dekoderboks. Veldig mange kanaler med NRK 2, men ingen med NRK 1. Tror jeg må gjøre noe med det. Til min begeistring var det et trådløst nettverk villig til å slippe meg på. Internettabonement er inkludert i husleien, men på grunn av en brann i parkeringskjelleren kan det visst ta en stund før det går i orden. Jeg lever foreløpig godt med denne midlertidlige løsningen.
Krystallglassene, det nye serviset og det nye bestikket er på plass på kjøkkenet og noen ting har kommet ut av kassene, så det skal nok bli riktig så bra til slutt.
Jeg skal ta noen bilder etterhvert. Lover.
Og. Ikkje vér ein framand i heimen min:)
Jeg mangler fortsatt noen møbler; et par bokhyller et skrivebord og kanskje et lite salongbord. Jeg hadde min første natt i ny leilighet (og ny seng) i natt.
I dag oppdaget jeg at TV-signalene kommer helt fram til TVen selv om jeg ikke har dekoderboks. Veldig mange kanaler med NRK 2, men ingen med NRK 1. Tror jeg må gjøre noe med det. Til min begeistring var det et trådløst nettverk villig til å slippe meg på. Internettabonement er inkludert i husleien, men på grunn av en brann i parkeringskjelleren kan det visst ta en stund før det går i orden. Jeg lever foreløpig godt med denne midlertidlige løsningen.
Krystallglassene, det nye serviset og det nye bestikket er på plass på kjøkkenet og noen ting har kommet ut av kassene, så det skal nok bli riktig så bra til slutt.
Jeg skal ta noen bilder etterhvert. Lover.
Og. Ikkje vér ein framand i heimen min:)
Wednesday, April 29, 2009
Moverse - å flytte på seg
Da har dagen snart kommet. Den jeg har ventet på i mange måneder, dagen jeg skal flytte. Jeg har funnet det jeg antar er en veldig trivelig leilighet 50 meter fra jernbanestasjonen i Drammen. Overtagelsen er 1. mai, så til helga begynner jeg å flytte meg inn. Lillebroren min som jeg skal dele den med kommer litt etterhvert siden han har oppsigelse ut mai på studenthybelen sin.
Nå får jeg 10 minutter å gå til jobben i motsetning til 40 minutter med buss. Kortere reise og bedre tilbud inn til Oslo, og i det hele tatt en beliggenhet jeg trives veldig godt med. Jeg har fra før bodd i samme nabolag over ett år.
Alle som vil være med som flyttehjelp er hjertlig velkommen til det:)
Bilder av den nye leiligheten kommer så snart jeg får tid.
Nå får jeg 10 minutter å gå til jobben i motsetning til 40 minutter med buss. Kortere reise og bedre tilbud inn til Oslo, og i det hele tatt en beliggenhet jeg trives veldig godt med. Jeg har fra før bodd i samme nabolag over ett år.
Alle som vil være med som flyttehjelp er hjertlig velkommen til det:)
Bilder av den nye leiligheten kommer så snart jeg får tid.
Wednesday, April 22, 2009
Egentlig burde jeg bare legge til en link her, men for å gjøre det ekstra enkelt legger jeg ut hele innlegget.
Det er skrevet av Shabana Rehman og ble publisert i Aftenposten 22. April 2009
Kjære Steinar Lem. Jeg har tenkt å leve i dette landet resten av mitt liv. Og jeg vil også gjerne tale rett ut, ikke fordi jeg skal dø neste år, men fordi jeg skal leve de neste 50. Du kan forlate oss uten bekymring, Steinar Lem.
Fordi vi ikke vil sitte og se på at det landet som gir oss ly, det landet som har gitt meg og mine arbeid, mat på bordet, det landet som har fire årstider vi kan nyte, der det er været og ikke en fascistisk ideologi som bestemmer din klesdrakt, det landet der jeg opplevde mitt første kyss, der jeg lærte alfabetet, både det norske, det arabiske og måtte pugge runer og ha oversikt over de norrøne guder, og der jeg kunne sole meg barhodet og toppløs.
I dette frie landet, tror du virkelig at vår generasjon vil sitte med hendene i fanget og se på at frihetens sødme forsvinner? Tror du at unge mennesker som har mange år igjen, skal sitte og se på voldelige og menneskefiendtlige holdninger ta over og innføre kjønnsapartheid, rasisme og diskriminering? Tror du at vi skal helt hjelpeløst være vitner til at våre homofile venner, våre frie og likestilte kvinner, våre frittenkende menn, skal bli forfulgt og kjeppjagd inn i skapet igjen?
Det kommer vi ikke til å la skje. Og vi skal kjempe til vi dør. Vet du hvorfor? Fordi vi har planer om å leve i dette landet med hodene hevet resten av vårt liv.
Å være en voldelig, fundamentalistisk misjonerende troende er ikke radikalt i mine øyne. Det er kriminelt.
Jeg er en radikal muslim. Den type radikal muslim som kanskje kan forsvare norsk kultur bedre enn noen nordmann er i stand til. Dette tør jeg å si, fordi det er radikalt å forsvare de frie verdier, den største trusselen mot norsk kultur er ikke radikale muslimer, det er nordmenn selv.
Fordi de tar frihet for gitt. Fordi de innbiller seg at frie verdier er en del av norsk kultur og ikke universelle verdier mennesker til enhver tid har måttet kjempe og vinne for å beholde. Fordi fascismens udyr finnes i menneskesinnet, ikke i noen bestemt kultur. Når vi ikke lenger kjenner verdien av frihet, når vi tar den for gitt, det er da den er truet.
Jeg er født inn i en tid der norsk kultur har vært i sterk endring. Der blod er blandet med blod. Der norske barn oftere og oftere har en eller begge foreldre fra andre land, der livssyn, klesdrakt, matkultur og musikk er blandet i en herlig fusjon og stadig utviklende og nyskapende prosess. Menneskenes kreativitet står ikke stille. Vi fortsetter å la oss inspirere av det som gir vekst i hjerter og sinn uansett hva religion og kultur til enhver tid måtte forsøke å fryse fast.
Norsk ungdom sitter ikke stille. Jeg har fått gleden av å oppleve at både norsk og samisk kultur har fornyet seg selv ved å gå tilbake til sine røtter og modernisere urarven sin. Enten det har vært musikk, klesdrakt eller dans. Enten det har vært i Valdres, i Kautokeino, Bergen eller under Mela i Oslo har jeg sett norsk ungdom uttrykke og glede seg over både den innvandrede kulturen, folkekulturen og den etnisk norske kulturen.
Og blant innvandrere vil det også være folk som vil forsvare og satse. Fordi iranere, somaliere, pakistanere, tyrkere, de kjenner frihetens pris, dette er mennesker som har levd med konsekvensene av å ikke ha det i sin levetid, i motsetning til det mange nordmenn i vår generasjon har gjort. Det er ikke den norske, men den egentlige kulturen som skal forsvares i vårt land; medmenneskelighetens kultur.
For å beskytte barna sine ved å ta dem ut av svømmeundervisning, er ikke radikal islam, det er reell bekymring fra mennesker som kommer fra en helt annen kultur, der det å slippe nakne unger ut i offentligheten er det samme som å ofre dem til pedofile og overgripere. Konsekvensene er blitt praktisering av kjønnsapartheid i et fritt land. Selv om ting tar tid, er jeg optimist. Fordi jeg i min levetid har opplevd å se unge mennesker forkaste æreskravet som forlanger menneskeliv, protestere mot religiøs tvang, tale ut mot mullaher og mørkesyn.
Bare på en generasjon har jeg sett at det går an å forandre gamle tradisjoner og åpne den offentlige debatten der vi fritt kan diskutere hvordan vi skal leve sammen. Det har ikke vært lett, det er fortsatt tøft, men jeg har sett endring skje. Derfor tror jeg på et Norge med mennesker fra hele verden uten at norsk kultur blir truet, men fornyet.
Jeg har selv gått på norske barneskoler, og sett hvordan mine venninner ble tatt ut av skoleturer, svømmetimer og etter hvert forsvant de også fra videregående skoler, og giftet bort. I dag tar jentene høy utdannelse, velger oftere og oftere partnere selv, men bruker hijaben som uttrykk for at de ikke har glemt hvem de er. Jeg ser også på dette som en del av en likestillingsprosess. Jeg gjør det, selv om jeg aldri vil slippe fokuset på hva hijaben også symboliserer av kjønnsapartheid.
Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig selv om håret er dekket med hijab, pannebånd eller russelue. Men som voksen kvinne, aldri om et eneste hårstrå på mitt hode skal dekkes til. Uansett hvor dårlig hårdag jeg har. I solidaritet med kvinner som er diskriminert i alle de land der de blir tvunget til å dekke seg til for at samfunnet skal skille mellom ærbar og fritt vilt.
Men du, Steinar Lem, du kan slappe av og bruke dine krefter i kampen mot kreften, på familien din og nyte den norske kulturen den tiden du har igjen å leve. Vi skal passe på det utrydningstruede Norge. Det er et løfte.
Og hvis vi ikke lykkes, hvis hordene av fundamentalister, barbarer og overbefolket religion lykkes i å «skjende» Mor Norge og utrydde den norske kulturen, da er det i hvert fall helt greit for meg at du kommer tilbake til jorden igjen og spøker.
Og mens du er der oppe, fra en ateist til en annen, kan du ikke spørre Gud (for jeg antar at alle miljøvernforkjempere kommer til himmelen og ikke til helvete) om hva i all verden det er vedkommende holder på med?
Det er skrevet av Shabana Rehman og ble publisert i Aftenposten 22. April 2009
Kjære Steinar Lem. Jeg har tenkt å leve i dette landet resten av mitt liv. Og jeg vil også gjerne tale rett ut, ikke fordi jeg skal dø neste år, men fordi jeg skal leve de neste 50. Du kan forlate oss uten bekymring, Steinar Lem.
Fordi vi ikke vil sitte og se på at det landet som gir oss ly, det landet som har gitt meg og mine arbeid, mat på bordet, det landet som har fire årstider vi kan nyte, der det er været og ikke en fascistisk ideologi som bestemmer din klesdrakt, det landet der jeg opplevde mitt første kyss, der jeg lærte alfabetet, både det norske, det arabiske og måtte pugge runer og ha oversikt over de norrøne guder, og der jeg kunne sole meg barhodet og toppløs.
I dette frie landet, tror du virkelig at vår generasjon vil sitte med hendene i fanget og se på at frihetens sødme forsvinner? Tror du at unge mennesker som har mange år igjen, skal sitte og se på voldelige og menneskefiendtlige holdninger ta over og innføre kjønnsapartheid, rasisme og diskriminering? Tror du at vi skal helt hjelpeløst være vitner til at våre homofile venner, våre frie og likestilte kvinner, våre frittenkende menn, skal bli forfulgt og kjeppjagd inn i skapet igjen?
Det kommer vi ikke til å la skje. Og vi skal kjempe til vi dør. Vet du hvorfor? Fordi vi har planer om å leve i dette landet med hodene hevet resten av vårt liv.
Å være en voldelig, fundamentalistisk misjonerende troende er ikke radikalt i mine øyne. Det er kriminelt.
Jeg er en radikal muslim. Den type radikal muslim som kanskje kan forsvare norsk kultur bedre enn noen nordmann er i stand til. Dette tør jeg å si, fordi det er radikalt å forsvare de frie verdier, den største trusselen mot norsk kultur er ikke radikale muslimer, det er nordmenn selv.
Fordi de tar frihet for gitt. Fordi de innbiller seg at frie verdier er en del av norsk kultur og ikke universelle verdier mennesker til enhver tid har måttet kjempe og vinne for å beholde. Fordi fascismens udyr finnes i menneskesinnet, ikke i noen bestemt kultur. Når vi ikke lenger kjenner verdien av frihet, når vi tar den for gitt, det er da den er truet.
Jeg er født inn i en tid der norsk kultur har vært i sterk endring. Der blod er blandet med blod. Der norske barn oftere og oftere har en eller begge foreldre fra andre land, der livssyn, klesdrakt, matkultur og musikk er blandet i en herlig fusjon og stadig utviklende og nyskapende prosess. Menneskenes kreativitet står ikke stille. Vi fortsetter å la oss inspirere av det som gir vekst i hjerter og sinn uansett hva religion og kultur til enhver tid måtte forsøke å fryse fast.
Norsk ungdom sitter ikke stille. Jeg har fått gleden av å oppleve at både norsk og samisk kultur har fornyet seg selv ved å gå tilbake til sine røtter og modernisere urarven sin. Enten det har vært musikk, klesdrakt eller dans. Enten det har vært i Valdres, i Kautokeino, Bergen eller under Mela i Oslo har jeg sett norsk ungdom uttrykke og glede seg over både den innvandrede kulturen, folkekulturen og den etnisk norske kulturen.
Og blant innvandrere vil det også være folk som vil forsvare og satse. Fordi iranere, somaliere, pakistanere, tyrkere, de kjenner frihetens pris, dette er mennesker som har levd med konsekvensene av å ikke ha det i sin levetid, i motsetning til det mange nordmenn i vår generasjon har gjort. Det er ikke den norske, men den egentlige kulturen som skal forsvares i vårt land; medmenneskelighetens kultur.
For å beskytte barna sine ved å ta dem ut av svømmeundervisning, er ikke radikal islam, det er reell bekymring fra mennesker som kommer fra en helt annen kultur, der det å slippe nakne unger ut i offentligheten er det samme som å ofre dem til pedofile og overgripere. Konsekvensene er blitt praktisering av kjønnsapartheid i et fritt land. Selv om ting tar tid, er jeg optimist. Fordi jeg i min levetid har opplevd å se unge mennesker forkaste æreskravet som forlanger menneskeliv, protestere mot religiøs tvang, tale ut mot mullaher og mørkesyn.
Bare på en generasjon har jeg sett at det går an å forandre gamle tradisjoner og åpne den offentlige debatten der vi fritt kan diskutere hvordan vi skal leve sammen. Det har ikke vært lett, det er fortsatt tøft, men jeg har sett endring skje. Derfor tror jeg på et Norge med mennesker fra hele verden uten at norsk kultur blir truet, men fornyet.
Jeg har selv gått på norske barneskoler, og sett hvordan mine venninner ble tatt ut av skoleturer, svømmetimer og etter hvert forsvant de også fra videregående skoler, og giftet bort. I dag tar jentene høy utdannelse, velger oftere og oftere partnere selv, men bruker hijaben som uttrykk for at de ikke har glemt hvem de er. Jeg ser også på dette som en del av en likestillingsprosess. Jeg gjør det, selv om jeg aldri vil slippe fokuset på hva hijaben også symboliserer av kjønnsapartheid.
Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig selv om håret er dekket med hijab, pannebånd eller russelue. Men som voksen kvinne, aldri om et eneste hårstrå på mitt hode skal dekkes til. Uansett hvor dårlig hårdag jeg har. I solidaritet med kvinner som er diskriminert i alle de land der de blir tvunget til å dekke seg til for at samfunnet skal skille mellom ærbar og fritt vilt.
Men du, Steinar Lem, du kan slappe av og bruke dine krefter i kampen mot kreften, på familien din og nyte den norske kulturen den tiden du har igjen å leve. Vi skal passe på det utrydningstruede Norge. Det er et løfte.
Og hvis vi ikke lykkes, hvis hordene av fundamentalister, barbarer og overbefolket religion lykkes i å «skjende» Mor Norge og utrydde den norske kulturen, da er det i hvert fall helt greit for meg at du kommer tilbake til jorden igjen og spøker.
Og mens du er der oppe, fra en ateist til en annen, kan du ikke spørre Gud (for jeg antar at alle miljøvernforkjempere kommer til himmelen og ikke til helvete) om hva i all verden det er vedkommende holder på med?
Monday, April 13, 2009
Ungarn
Jeg har ikke vært veldig flink til å oppdatere bloggen i det siste. Den mest åpenbare grunnen er naturligvis at jeg har vært en uke i Budapest (samt en dagstur til Bratislava) med begrenset tilgang til PC. Den andre grunnen er at jeg har brukt mer tid og kreativ energi på små filmsnutter til youtube enn på blogginnlegg. Men hvorfor ikke kombinere i god postmoderne stil...? eller noe sånt.
De er ikke akkurat de mest spennende reiseskildringene noen sinne...
Flere bilder fra turen vil jeg med tid og stunder legge ut på skyscrapercity.
De er ikke akkurat de mest spennende reiseskildringene noen sinne...
Flere bilder fra turen vil jeg med tid og stunder legge ut på skyscrapercity.
Thursday, April 2, 2009
Guds bananer
Det finnes noen der ute, heldigvis noen veldig få, først og fremst den australske kreasjonistidioten Ray Comfort og hans amerikanske sidekick Kirk Cameron, som mener at bananen er et bevis på at verden er designet av Gud. Da ser de selvsagt bort i fra at også ananas må være designet av Gud, men vi lar det ligge.
Jeg har laget en liten film som handler om nettopp dette, for deres forlystelse. For at man skal forstå meningen kan det være lurt å se denne filmen først:
Og så min:
Hvis noen føler seg fornærmet av denne videoen fortjener de jammen ikke bedre...
Jeg har laget en liten film som handler om nettopp dette, for deres forlystelse. For at man skal forstå meningen kan det være lurt å se denne filmen først:
Og så min:
Hvis noen føler seg fornærmet av denne videoen fortjener de jammen ikke bedre...
Monday, March 30, 2009
Wednesday, March 18, 2009
Lysbilder
Liker du lysbilder? Ikke? Hmm. Jeg vil uansett inviter deg til å se på disse to (nesten) interaktive lysbildeshowene jeg har laget.
Det første er fra Drammen, og er en samling av bilder jeg har tatt sånn etterhvert. Den andre er resultatet av et fotoprosjekt jeg begynte når jeg bodde i Cape Town som skulle hele Impressions from Cape Town.
Det første er fra Drammen, og er en samling av bilder jeg har tatt sånn etterhvert. Den andre er resultatet av et fotoprosjekt jeg begynte når jeg bodde i Cape Town som skulle hele Impressions from Cape Town.
Monday, March 9, 2009
Hjemmelaget pizza
Hjemmelaget pizza we can belive in?
Yes we can!
Litt i alle fall.. Den var ikke kjempegod egentlig, men når det er år og dag siden sist jeg lagde hjemmelaget pizza får jeg vel være fornøyd.
Yes we can!
Litt i alle fall.. Den var ikke kjempegod egentlig, men når det er år og dag siden sist jeg lagde hjemmelaget pizza får jeg vel være fornøyd.
Sunday, March 1, 2009
Lovlig barnemishandling?!
Igjen er det noen amerikanere som gjør sitt ytterste for å gjøre skam på landet sitt. Denne gangen var det et foreldrepar som i stedet for å sende sitt syke barn til legen for behandling valgte å be for at hun skulle bli frisk. Når hun bare ble sykere, så i stedet for å få henne på sykehus, fikk de med seg flere til å be. Til slutt døde hun. Hvorfor? Fordi foreldrene hennes trodde at å ta henne til legen ville vise at de var svake i troen og at de hadde gitt etter for Satan.
Naturligvis ble de tiltalt for barnemishandling og uaktsomt drap, noe som bare er rett og rimelig når man mot bedre vitende lar sitt barn dø av noe så "banalt" som diabetes. Ingen barn i den vestlige verden trenger å dø av diabetes.
Sånt idioti er på ingen måte begrenset til USA, selv om det nok er flere som er tilbøyelig til denslags religiøs fundamentalisme der borte enn i de fleste andre vestlige land.
Blir foreldrene dømt kan de få 25 år i fengsel, men de vil prøve å få saken avvist ved å henvise til det første grunnlovsstillegget som skal sikre fri religionsutøvelse. Generelt syns jeg at 25 år i fengsel er mye for dumhet og blind fanatisme, men det amerikanske straffenivået er jo veldig høyt. Uansett burde kanskje noen i menigheten deres dømmes til medvirkning siden foreldrene til jenta sikkert ikke kom på idiotiet på egen hånd. Man har i USA noe som heter "Hate Speech" (tilsvarende det norske hatkriminalitet) som betyr tale som "nedverdiger, truer, oppfordrer til vold eller diskriminering på bakgrunn av gruppetilhørighet eller livsyn". Kanskje burde man få noe som het "Stupid speech"? - Tale som oppfordrer til "skade som følge av forsømmelse, fordumming, lettroenhet og manglende kritisk tenkning"? Et vanskelig juridisk begrep tror jeg.
Disse menneskene mener altså at barnemishandling skal være greit hvis religionen deres sier det. Det som gjør denne saken enda mer absurd er at mange delstater har vedtatt lover som gir foreldre stor grad av beskyttelse i slike saker.
I følge Aftenposten praktiserer 2% av amerikanere helbredelse ved bønn. Det er over 6 millioner mennesker.
Kilde:
Aftenposten
Se også:
Christian Exorcism in the 21th. Century, del 1 og del 2
Naturligvis ble de tiltalt for barnemishandling og uaktsomt drap, noe som bare er rett og rimelig når man mot bedre vitende lar sitt barn dø av noe så "banalt" som diabetes. Ingen barn i den vestlige verden trenger å dø av diabetes.
Sånt idioti er på ingen måte begrenset til USA, selv om det nok er flere som er tilbøyelig til denslags religiøs fundamentalisme der borte enn i de fleste andre vestlige land.
Blir foreldrene dømt kan de få 25 år i fengsel, men de vil prøve å få saken avvist ved å henvise til det første grunnlovsstillegget som skal sikre fri religionsutøvelse. Generelt syns jeg at 25 år i fengsel er mye for dumhet og blind fanatisme, men det amerikanske straffenivået er jo veldig høyt. Uansett burde kanskje noen i menigheten deres dømmes til medvirkning siden foreldrene til jenta sikkert ikke kom på idiotiet på egen hånd. Man har i USA noe som heter "Hate Speech" (tilsvarende det norske hatkriminalitet) som betyr tale som "nedverdiger, truer, oppfordrer til vold eller diskriminering på bakgrunn av gruppetilhørighet eller livsyn". Kanskje burde man få noe som het "Stupid speech"? - Tale som oppfordrer til "skade som følge av forsømmelse, fordumming, lettroenhet og manglende kritisk tenkning"? Et vanskelig juridisk begrep tror jeg.
Disse menneskene mener altså at barnemishandling skal være greit hvis religionen deres sier det. Det som gjør denne saken enda mer absurd er at mange delstater har vedtatt lover som gir foreldre stor grad av beskyttelse i slike saker.
I følge Aftenposten praktiserer 2% av amerikanere helbredelse ved bønn. Det er over 6 millioner mennesker.
Kilde:
Aftenposten
Se også:
Christian Exorcism in the 21th. Century, del 1 og del 2
Saturday, February 28, 2009
Tuesday, February 24, 2009
YIMBY!
Det høres kanskje litt ut som jippi, men selv om det kan frembringe slike følelser er det ikke helt det samme. YIMBY står for Yes In My Back Yard. For at et sånt utrykk skal gi noe særlig mening må man vite hva NIMBY (Not In My Back Yard) er.
Når noen klager og starter underskriftaksjoner mot utbygging og fortetting i sitt nabolag fordi de ikke vil miste litt utsikt, eller ikke syns det passer med flere hus, eller forandring i det hele tatt kalles det NIMBYisme. En grunnleggende negativ holdning til utvikling og forandring. YIMBYisme på den andre siden handler om en grunnleggende positiv holdning til utvikling og forandring. Ikke all utvikling og forandring er nødvendigvis bra for en YIMBYist, men grunnholdningen er positiv.
På lørdag ble YIMBY Norge stiftet i Oslo, og jeg oppfordrer alle til å melde seg inn i Facebook-gruppa vår: YIMBY Norge - For levende norske byer.
For de som er litt for late til å lese gjennom alt, her er en kort oppsummering av hva YIMBY står for:
- Alle som vil bør ha mulighet til å kunne bo i byen. Gamle, unge, nyetablerte osv.
- Byen bør utvikles sånn at det er lettere å reise kollektivt enn med bil
- Byen skal ha gode offentlige møterom som er åpne for alle
Selv om du ikke bor i by, eller har lyst til å bo i by kan du være med så lenge du er enig i disse enkle punktene.
Friday, February 13, 2009
I miss South Africa
In english, for everyones enjoyment...
I don’t miss to read about several rapes and murders daily in the local newspaper either. But despite this being the reality for very many people, it was never part of my reality. I walked around Cape Town downtown and my own neighbourhood without feeling insecure, except for one small incident at the central railway station lasting for maybe 3 minutes before I “escaped” into a taxi.
What I miss is the people I met there, which I saw way too little for various reasons, most notably the lack of proper and safe public transport. A situation which took away much of my personal freedom, especially while living in Stellenbosch. Now, with 1,5 metres of snow on the ground and 10 degrees below zero I miss the lazy Saturdays with meat on the braai and beers to be had. Windhoek, Tafel, Black Label, and maybe even a Castle. And if feeling bold (and stupid) some Wine Coco or Hakkiesdraad. I miss Strand, with its Dubaii’ish waterfront architecture, I miss the pool and pluimbal on Coetzenburg, and I miss my luxurious gym in Wembley Square. Quite honestly, the more relaxed and less serious life. Which I should be ashamed of saying as the point was to finish the foundation for my future.
I don’t miss to read about several rapes and murders daily in the local newspaper either. But despite this being the reality for very many people, it was never part of my reality. I walked around Cape Town downtown and my own neighbourhood without feeling insecure, except for one small incident at the central railway station lasting for maybe 3 minutes before I “escaped” into a taxi.
What I miss is the people I met there, which I saw way too little for various reasons, most notably the lack of proper and safe public transport. A situation which took away much of my personal freedom, especially while living in Stellenbosch. Now, with 1,5 metres of snow on the ground and 10 degrees below zero I miss the lazy Saturdays with meat on the braai and beers to be had. Windhoek, Tafel, Black Label, and maybe even a Castle. And if feeling bold (and stupid) some Wine Coco or Hakkiesdraad. I miss Strand, with its Dubaii’ish waterfront architecture, I miss the pool and pluimbal on Coetzenburg, and I miss my luxurious gym in Wembley Square. Quite honestly, the more relaxed and less serious life. Which I should be ashamed of saying as the point was to finish the foundation for my future.
Monday, February 9, 2009
STARTkjeks
Alle har vel et forhold til denne allsidige og smakfulle kjeksen fra Sætre? Mitt første skikkelige minne med Start var for mange år siden. Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men det var ikke mange år. Jobben til pappa arrangerte seminar på Grand Hotel i Kongsberg og familiene fikk være med. Og der, i restauranten, begynte mitt forhold til Start. Jeg vet ikke hvor mange jeg spiste i løpet av den frokosten, men det var ikke få.Desverre(?) har ikke forholdet vært like lidenskapelig siden. Ikke fordi jeg ikke likte Start, men rett og slett av glemsomhet. Men for ikke lenge siden gikk jeg til det skritt å kjøpe min første pakke med Start på veldig lenge (om ikke noen sinne).
Noe av det som gjør Start så fantastisk er at du kan rive langs den perforerte linjen, akkurat som på lønnsslippen. I tillegg til at dette naturligvis frembringer gode følelser er det praktisk siden man lett kan porsjonere kjeksen på en måte som ellers ville medført mye smuler.
Start er kjeksen for den lekne. Alle har vel lyst til å forsiktig, men samtidig hurtig i lystig konkurranse, tygge frem det ovale merket? Bekvemmelig nok har Start to stykker, i tilfelle det ene ikke skulle bli så fint. Mens man metodisk og med stor presisjon biter seg gjennom rekkene mot seier kan man kjenne på den litt vaffelaktige smaken.Etterpå kan man nyte fruktene av sitt arbeid...
Jeg foretrekker mine STARTkjeks med Jarlsbergost. Hva liker du på dine Start?
Wednesday, January 28, 2009
Hvor??!
Hvor bør man dra hvis man er på rømmen med 4,3 millioner i umerkede 500-lapper? Ikke for å implisere noe altså.Hele poenget med dette innlegget var egentlig å få utløp for en fotoidé jeg hadde... Vet ikke egentlig om det ble som jeg hadde tenkt...
Saturday, January 24, 2009
Nynorsk lykke
For mange år sidan, det blir vel 7 eller 8 i vår, når eg gjekk ut frå videregåande skule, handla sidemålseksamen om Lykke. Nokre dagar før sjølve prøva fekk me utdelt eit ressurshefte med overskrifa "Lykke". Eg forsto utan å opne heftet at minst ein av oppgåvane ville vere omtrent slik: "Kva er lykke for deg?"
For å gjere litt research spurde eg faren min kva som var lykke for han. Ikkje overraskande svara han at å vere i saman med ungane sine var lykke for han. Sjølvsagt vil ein foreder svare slik om spurd av sonen eller dottera si. Eg trur sjølvsagt ikkje at han løyg. Eg trur berre at han, og dei fleste andre fikk lykke på andre måtar, som gjev dei noke meir. Eg trur far min finn lykke når han går i marka og plukker multer. Eg veit ikkje heit kva som gjer meg lykkelig. Kanskje er det å gå rundt i Oslo sentrum eller longt ute i forstaden og ta bilete. Eller når eg sitt på plankontoret og les gjennom 50 år gamle plantekninger. Det høyrast underleg ut. Eg veit at det gjev meg noke, men kanskje ikkje lykke. Når eg er saman med gode vener er eg så nærme lykkeleg som eg kjem trur eg. Særleg om det er lenge sidan eg såg dei sist... eller gløym det. Det spelar ikkje nokon rolle kor lenge eller kort det er.
Om eg skal bruke nettby som eit referansepunkt er monge i sitt aller mest lykkelege når dei kan vere saman med kjerasten heile tida. Når ein er stormforelska kan eg forstå det. Men å vere saman med kjerasten over lengre tid krev eit stort offer. Nemlig å gje opp alt anna ein likar å gjere. På long sikt kan ikkje det gjerne nokon lykkeleg. Å oppgje seg sjølv. Kanskje for ei 14 år gamal jente, men ikkje for dei fleste andre.
Det var visst alt eg kom på i farta. Trudde eg hadde ein heil del meir på lagar, når eg tenkte på dette før eg la meg til å sove i går hadde eg det, men no er det borte. Jaja.
Wednesday, January 21, 2009
Første avdrag
Enda en ting jeg ikke har gjort før. Betalte første avdrag på studielånet. Jeg har en følelse av at det kommer til å bli en ting jeg gjentar med jevne mellomrom i mange år framover. I min enorme økonomiske visdom har jeg kommet fram til at det lønner seg å betale mye til å begynne med. For å få mindre renter senere, sånn at det blir billigere. Så denne gangen betalte jeg dobbelt opp. 14.060 kroner. Dette betyr ikke at jeg ikke trenger å betale neste avdrag, men at det en gang om mange år blir litt mindre å betale. Det er teorien i alle fall.
Grunnen til at jeg hadde råd til å betale så mye penger er naturligvis at jeg enda ikke har flyttet hjemmefra. Men det forsøker jeg å endre på. Leilighetsjakten er med andre ord i gang!
Grunnen til at jeg hadde råd til å betale så mye penger er naturligvis at jeg enda ikke har flyttet hjemmefra. Men det forsøker jeg å endre på. Leilighetsjakten er med andre ord i gang!
Tuesday, January 6, 2009
Oppdatering 1: Gjøre noe nytt
Det som irriterer meg litt med dette innlegget er at det føles som om jeg skal skrive om et nyttårsforsett. Det er irriterende fordi jeg brukte så mye tid på å forklare at dette ikke var et nyttårsforsett i det tidligere innlegget. Men jeg får inderlig håpe at jeg prøver flere nye ting i løpet av året, og husker å skrive om dem.
I alle fall...
I dag prøvde jeg linser. Etter 11-12 år med briller tenkte jeg at det kanskje har noe for seg. Det var veldig uvant. Både å se seg selv uten briller, men også å se verden med linser. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt fornøyd enda. Det å få på linsene er slettes ikke enkelt, og jeg satt hos optikeren i over en halvtime og prøvde før jeg klarte å få linser på begge øynene. Riktig vei. Nå skal jeg prøve linser i 10 dager, og så er det oppfølgingstime og en slags evaluering antar jeg.
I alle fall...
I dag prøvde jeg linser. Etter 11-12 år med briller tenkte jeg at det kanskje har noe for seg. Det var veldig uvant. Både å se seg selv uten briller, men også å se verden med linser. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt fornøyd enda. Det å få på linsene er slettes ikke enkelt, og jeg satt hos optikeren i over en halvtime og prøvde før jeg klarte å få linser på begge øynene. Riktig vei. Nå skal jeg prøve linser i 10 dager, og så er det oppfølgingstime og en slags evaluering antar jeg.
Kan ateisme hindre selvmord?
Dette høres kanskje ut som en ganske tåpelig hypotese. Ateisme er tross alt bare fraværet av tro på en gud eller guder. Men en slik tro impliserer også (som regel) noe mer, at den fysiske døden på jorda ikke er slutten. At man skal leve videre på noe vis, enten gjenfødes eller leve evig i en eller annen tilstand. Hvis man fullt og helt tror at det er et liv etter den fysiske død på jorda. Et liv som vil vare evig, uten sorg, smerte eller noen andre ting som gjør livet vanskelig, hvorfor skal man da holde ut et liv som bare kan fortone seg som en blek kopi av det "virkelige livet" etter døden?
Som ateist tror man ikke at det er noe mer etter døden. Man lever ikke videre som en ånd, man kommer verken til himmel eller helvete og man gjenfødes ikke. Sjelen lever ikke videre. Den dør sammen med resten av hjernen. Den eneste måten man eventuelt lever videre på er gjennom minner andre har om en. Med andre ord; En ateist tror at det livet han/hun har på jorda er det eneste som finnes, og man må prøve å gjøre mest mulig ut av det, for det er den eneste sjansen man har. Etterpå er det ikke mer.
Som ateist tror man ikke at det er noe mer etter døden. Man lever ikke videre som en ånd, man kommer verken til himmel eller helvete og man gjenfødes ikke. Sjelen lever ikke videre. Den dør sammen med resten av hjernen. Den eneste måten man eventuelt lever videre på er gjennom minner andre har om en. Med andre ord; En ateist tror at det livet han/hun har på jorda er det eneste som finnes, og man må prøve å gjøre mest mulig ut av det, for det er den eneste sjansen man har. Etterpå er det ikke mer.
Monday, January 5, 2009
Sunday, January 4, 2009
Å se lykkelig ut
Hvordan ser man lykkelig ut? Jeg ser visst ikke lykkelig ut. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke har så mye å være lykkelig over (Jeg er selvsagt glad innimellom, selv om det heller ikke er så ofte, men det er altså ikke det samme som lykkelig). Det kan hende at andre er flinkere enn meg til å se lykkelige ut, og være lykkelige. Jeg har hørt en bli beskrevet som at han strålte etter at han hadde fått seg kjæreste. Jeg la ikke merke til det. Kanskje jeg ikke er så flink til å oppfatte når andre er lykkelige heller?
Er det noe med utstrålingen? Stemmen? Øynene? Auraen? som avslører om man er lykkelig? Og snudd på hodet. Hva avslører at man ikke er lykkelig? Ikke nødvendigvis dypt fortvilet, bare ikke lykkelig.
Og en kort oppdatering på forrige post: Det ser ut til at jobben min er "trygg" ut hele 2009, så ikke noe å bekymre seg over der.
Er det noe med utstrålingen? Stemmen? Øynene? Auraen? som avslører om man er lykkelig? Og snudd på hodet. Hva avslører at man ikke er lykkelig? Ikke nødvendigvis dypt fortvilet, bare ikke lykkelig.
Og en kort oppdatering på forrige post: Det ser ut til at jobben min er "trygg" ut hele 2009, så ikke noe å bekymre seg over der.
Friday, January 2, 2009
Ikke nyttårsforsett
Jeg skal altså ikke skrive om nyttårsforsetter. Det har jeg ikke, fordi jeg syns hele poenget bak nyttårsfortsetter er litt meningsløst.
Det jeg skal skrive opp her er ting jeg har som mål å gjennomføre i løpet av året. Men altså ikke fortsetter om å forbedre meg selv...
1. Flytte til Drammen
2. Skrive ferdig masteroppgaven min
3. Få en ny jobb (noe jeg må siden min nåværende jobb er et vikariat som utløper i løpet av høsten eller deromkring)
4. Reise steder jeg ikke har vært før
5. Gjøre ting jeg ikke har gjort før (bryte litt ut av rutinene med andre ord)
6. Engasjere meg igjen
Også fikk jeg et forslag om å bli litt mer frampå når det gjelder det annet kjønn, men det går i kanskje-haugen...
Bør det være flere ting på listen? Klarer jeg å følge den opp? Husker jeg å gjøre opp status på den? Den som følger med i 2009 får se:)
Det jeg skal skrive opp her er ting jeg har som mål å gjennomføre i løpet av året. Men altså ikke fortsetter om å forbedre meg selv...
1. Flytte til Drammen
2. Skrive ferdig masteroppgaven min
3. Få en ny jobb (noe jeg må siden min nåværende jobb er et vikariat som utløper i løpet av høsten eller deromkring)
4. Reise steder jeg ikke har vært før
5. Gjøre ting jeg ikke har gjort før (bryte litt ut av rutinene med andre ord)
6. Engasjere meg igjen
Også fikk jeg et forslag om å bli litt mer frampå når det gjelder det annet kjønn, men det går i kanskje-haugen...
Bør det være flere ting på listen? Klarer jeg å følge den opp? Husker jeg å gjøre opp status på den? Den som følger med i 2009 får se:)
Subscribe to:
Posts (Atom)
