Lenker

I det siste har jeg brukt urovekkende mye tid på Youtube og relaterte mediekanaler. Kanskje finner du også noe spennende her:

Lisa Nova
Pat Condell
Ralph Naders presidentkampanje
FFreethinker
MondoMedia
Matt Harding

I tillegg til dette har jeg blitt korrumpert av amerikanske talkshow. Ganske skummelt når det kommer til stykke. Jeg har nok ikke helt godt av å prøve å følge med på den amerikanske valgkampen.
Real Time
The Daily Show
The Colbert Report

Natur

Verden kan være et vakkert sted noen ganger.
Bare noe få bilder. Jeg har sikkert flere her noe sted...

Politisk religiøsitet

Det jeg ikke husket å skrive i det forrige innlegget var en noenlunde utdypende forklaring på hvorfor jeg, som jo ellers ikke har noe sterkt behov for å reklamere for mitt livssyn, har gjort nettopp det.

Og den grunnen er hva jeg velger å kalle politisk religiøsitet. Det er ikke et uten videre selvforklarende begrep, men jeg skal forsøke så godt jeg kan.
Mange har hørt om politisk islam, som kort fortalt går ut på at et samfunn skal styres i henhold til islamske normer og regler. Helst Sharialovgivning, som er noe av det mer babariske man kan få seg til å være forkjemper for. Politisk kristendom betyr f.eks at man mener samfunnet skal styres etter de 10 bud eller de gamle moselovene (som forøvrig er like barbariske som Sharia).

Selv om man for det meste har klart å kvitte seg med religiøse lover her i landet har vi enda noen igjen. Flere lover som har med alkoholsalg er begrunnet religiøst, åpningstider på søndager, den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole, og statskirkeordningen selvsagt.
Det at noen lover har religiøst opphav gjør ikke at jeg automatisk har noen sterkt i mot dem. Alkoholsalgsbestemmelsene har jeg f.eks ikke noe i mot. Alkohol er ikke akkurat et spørsmål om liv og død, for å si det sånn.

På samme måte som religionsfriheten er selvsagt, burde oss frihet fra religion være en like selvsagt rettighet. Så lenge man praktiserer religion privat, og praksisen ikke skader noen andre på noe vis, har jeg ingen problemer med religion. Problemet oppstår når noen forlanger, i sin religions navn, at andres frihet må innskrenkes på grunn av religiøse påbud eller forbud.

Enhver som ønsker å på noen måte styre samfunnet (uavhengig av om begrunnelsen er ideologisk eller religiøs) burde være åpen for kritikk av sitt ståsted. Dette gjelder mange steder ikke religion. Uten noen som helst rasjonell begrunnelse. Eller for å sitere Douglas Adams (forfatteren av Haikerens Guide til Galaksen):

Religion... has certain ideas at the heart
of it which we call sacred or holy or whatever.
What it means is, 'Here is an idea or a notion
that you're not allowed to say anythin bad about;
you're just not. Why not? - because you're not!'

(du kan se det i en litt større sammenheng her)

Hvis du er veldig interresert kan du ta en kikk på noen av videoene til Pat Condell på Youtube. Han har en spesiell brodd mot islam riktignok, men er 'motstander' av all politisk religion.

Jeg, en gudløs ateist

Det er ikke ofte jeg føler noe sterkt behov for å skrive noe som helst om mitt eget livssyn. Jeg har alltid ansett det som en høyst privat sak hva jeg tror eller ikke tror på. Og for å være helt ærlig har jeg tenkt at husfreden har vært viktigere å bevare enn å gå høyt på banen med min ateisme. Den var det dårlig med som det var.
Til tross for en oppvekst i det jeg vil anta var et ganske religiøst hjem (jeg vet jo ganske lite om andres oppvekst) begynte jeg tidlig å tvile. Treenigheten, arvesynden og alt det mildt sagt underlige som gjøres i guds navn. Så når jeg som 14-åring ble konfirmert var jeg nok en ikketroende, noe jeg vel på en litt fordekt måte gav utrykk for ovenfor kateketen på den siste konfirmasjonsundervisningen. Jeg var vel rett ut en hykler, for å bruke hans utrykk. Ikke lenge etter fikk jeg, på en stand Humanetisk forbund hadde, tak i et utmeldelsesskjema fra Statskirken. Jeg hadde det ferdig utfylt liggende på rommet mitt i flere år uten å sende det inn. Utmeldingen ble til slutt skrevet på en serviett og lagt under døra til prestens kontor når vi hadde konfirmasjonsfest for lillebroren min på menighetshuset.

Etter det har jeg stort sett konsentrert meg om helt andre ting, og ikke gått inn i verken interne eller eksterne drøftinger om livssyn. I fjor høst, som første aktive handling som ateist, meldte jeg meg inn i Humanistisk Ungdom. Egentlig bare for å være hyggelig siden de trengte medlemmer for å kunne starte opp organisasjonen. Men HU/HEF er nok der jeg hører hjemme, så medlemskapet i HEF opprettholdes nok også etter at jeg til neste år blir for gammel til å være medlem av HU.

Grunnen til at jeg nå "kommer ut av skapet" er at jeg har oppdaget masse videoer på Youtube om emnet. Samt masse biter fra foredrag av Richard Dawkins. Også ønsker jeg å vise solidaritet med ateister (eller hva de nå velger å kalle seg) i USA som faktisk nesten kan kalles en undertrykket minoritet, i the One Nation Under God.

Bare sånn at dere/du vet det...