Saturday, February 28, 2009

Debatt

Noen ganger skriver andre det såpass bra at det ikke er nødvendig at jeg skriver en dårlig etterligning... så det er bare å trykke her

Tuesday, February 24, 2009

YIMBY!


Det høres kanskje litt ut som jippi, men selv om det kan frembringe slike følelser er det ikke helt det samme. YIMBY står for Yes In My Back Yard. For at et sånt utrykk skal gi noe særlig mening må man vite hva NIMBY (Not In My Back Yard) er.

Når noen klager og starter underskriftaksjoner mot utbygging og fortetting i sitt nabolag fordi de ikke vil miste litt utsikt, eller ikke syns det passer med flere hus, eller forandring i det hele tatt kalles det NIMBYisme. En grunnleggende negativ holdning til utvikling og forandring. YIMBYisme på den andre siden handler om en grunnleggende positiv holdning til utvikling og forandring. Ikke all utvikling og forandring er nødvendigvis bra for en YIMBYist, men grunnholdningen er positiv.

På lørdag ble YIMBY Norge stiftet i Oslo, og jeg oppfordrer alle til å melde seg inn i Facebook-gruppa vår: YIMBY Norge - For levende norske byer.

For de som er litt for late til å lese gjennom alt, her er en kort oppsummering av hva YIMBY står for:

- Alle som vil bør ha mulighet til å kunne bo i byen. Gamle, unge, nyetablerte osv.
- Byen bør utvikles sånn at det er lettere å reise kollektivt enn med bil
- Byen skal ha gode offentlige møterom som er åpne for alle

Selv om du ikke bor i by, eller har lyst til å bo i by kan du være med så lenge du er enig i disse enkle punktene.

Friday, February 13, 2009

I miss South Africa

In english, for everyones enjoyment...


Not due to some primordial sense of belonging, which I’ve seen plenty of people expressing in writing here and there. How life in Welgevonden or in Devil’s Peak can be remotely connected to any form of ancient ancestry is beyond me. I don’t think life in the sprawling slums of the Cape Flats, where most of the population lives, resemble anything remotely similar to the romanticized view some people have of Africa. It took away some of the passion I’ve had for Norwegian politics, as it’s easy to realize that what I worked with in the municipality council and in the county assembly wasn’t really important issues. But from what I understood of South African politics, much of what was going on there wasn’t really important either. The focus was on corruption, patrimonialism, personal rivalry, palace politics, and outright stupidity. All are things that contribute a great deal to keep Africa poor, unstable and a crappy place to live for hundreds of millions of people.

I don’t miss to read about several rapes and murders daily in the local newspaper either. But despite this being the reality for very many people, it was never part of my reality. I walked around Cape Town downtown and my own neighbourhood without feeling insecure, except for one small incident at the central railway station lasting for maybe 3 minutes before I “escaped” into a taxi.

What I miss is the people I met there, which I saw way too little for various reasons, most notably the lack of proper and safe public transport. A situation which took away much of my personal freedom, especially while living in Stellenbosch. Now, with 1,5 metres of snow on the ground and 10 degrees below zero I miss the lazy Saturdays with meat on the braai and beers to be had. Windhoek, Tafel, Black Label, and maybe even a Castle. And if feeling bold (and stupid) some Wine Coco or Hakkiesdraad. I miss Strand, with its Dubaii’ish waterfront architecture, I miss the pool and pluimbal on Coetzenburg, and I miss my luxurious gym in Wembley Square. Quite honestly, the more relaxed and less serious life. Which I should be ashamed of saying as the point was to finish the foundation for my future.

Monday, February 9, 2009

STARTkjeks

Alle har vel et forhold til denne allsidige og smakfulle kjeksen fra Sætre? Mitt første skikkelige minne med Start var for mange år siden. Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men det var ikke mange år. Jobben til pappa arrangerte seminar på Grand Hotel i Kongsberg og familiene fikk være med. Og der, i restauranten, begynte mitt forhold til Start. Jeg vet ikke hvor mange jeg spiste i løpet av den frokosten, men det var ikke få.

Desverre(?) har ikke forholdet vært like lidenskapelig siden. Ikke fordi jeg ikke likte Start, men rett og slett av glemsomhet. Men for ikke lenge siden gikk jeg til det skritt å kjøpe min første pakke med Start på veldig lenge (om ikke noen sinne).

Noe av det som gjør Start så fantastisk er at du kan rive langs den perforerte linjen, akkurat som på lønnsslippen. I tillegg til at dette naturligvis frembringer gode følelser er det praktisk siden man lett kan porsjonere kjeksen på en måte som ellers ville medført mye smuler.

Start er kjeksen for den lekne. Alle har vel lyst til å forsiktig, men samtidig hurtig i lystig konkurranse, tygge frem det ovale merket? Bekvemmelig nok har Start to stykker, i tilfelle det ene ikke skulle bli så fint. Mens man metodisk og med stor presisjon biter seg gjennom rekkene mot seier kan man kjenne på den litt vaffelaktige smaken.

Etterpå kan man nyte fruktene av sitt arbeid...


Jeg foretrekker mine STARTkjeks med Jarlsbergost. Hva liker du på dine Start?