Monday, February 9, 2009

STARTkjeks

Alle har vel et forhold til denne allsidige og smakfulle kjeksen fra Sætre? Mitt første skikkelige minne med Start var for mange år siden. Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men det var ikke mange år. Jobben til pappa arrangerte seminar på Grand Hotel i Kongsberg og familiene fikk være med. Og der, i restauranten, begynte mitt forhold til Start. Jeg vet ikke hvor mange jeg spiste i løpet av den frokosten, men det var ikke få.

Desverre(?) har ikke forholdet vært like lidenskapelig siden. Ikke fordi jeg ikke likte Start, men rett og slett av glemsomhet. Men for ikke lenge siden gikk jeg til det skritt å kjøpe min første pakke med Start på veldig lenge (om ikke noen sinne).

Noe av det som gjør Start så fantastisk er at du kan rive langs den perforerte linjen, akkurat som på lønnsslippen. I tillegg til at dette naturligvis frembringer gode følelser er det praktisk siden man lett kan porsjonere kjeksen på en måte som ellers ville medført mye smuler.

Start er kjeksen for den lekne. Alle har vel lyst til å forsiktig, men samtidig hurtig i lystig konkurranse, tygge frem det ovale merket? Bekvemmelig nok har Start to stykker, i tilfelle det ene ikke skulle bli så fint. Mens man metodisk og med stor presisjon biter seg gjennom rekkene mot seier kan man kjenne på den litt vaffelaktige smaken.

Etterpå kan man nyte fruktene av sitt arbeid...


Jeg foretrekker mine STARTkjeks med Jarlsbergost. Hva liker du på dine Start?

4 comments:

Anonymous said...

Med synnøve-gulost! Det liker jeg på min ^^

moon said...

Haha, så saklig! :D Hmm, jeg tror ikke jeg liker startkjeks, og jeg vet at jeg ikke liker jarlsbergost. Da ville jeg heller hatt gjendekjeks med sjokolade oppå!

Kjetil said...

Du tror ikke? Har du ikke smakt? Men i en Smartkjektblogg kan du ikke velge Gjende. Selv om de også er gode altså.

Anonymous said...

Vi savner STARTkjeks ! Er den å få kjøpt noe sted? Butikkene vi handler i her i Fredrikstad har dem ikke lenger! Jeg kjøper det gjerne via nettet om det er mulig. Ulla E. Asbjørnsen