Dette innlegget skal ikke handle om det du tror. For du trodde vel at jeg nå skulle skrive noe om hva jeg måtte mene om Tromsøs forsøk på å bli norsk søkerby for å arrangere OL i 2018. Men det skal det altså ikke.
Det fine med at det diskuteres OL i Tromsø er at det er masse mennesker fra Nord-Norge som debatterer. Jeg er veldig svak for Nord-Norske dialekter (fra hele Nord-Norge, men liker best dialekter fra Øst-Finnmark), og syns vel egentlig at det kunne vært mer av den slags i det offentlige rom. Gjerne på bekostning på trønderske og sørlandske dialekter... og noen vestlandske. Jeg tar gjerne på meg oppgaven med å avgjøre mer spesifikt hvem som ikke lenger får så mye tid i offentligheten.
Tuesday, September 30, 2008
Thursday, September 25, 2008
Høstbilder
Høsten er jo en tid med sterke farger og mange kontraster osv... I alle fall. Her er noen bilder.
Tuesday, September 23, 2008
Jeg vil også debattere!
Nå har abortdebatten blusset opp på nytt. I alle fall på Aftenpostens Si-D; sider. Som en ivrig leser av disse sidene hadde det vært stas å delta. Men jeg har blitt for gammel. Som jeg så ofte har en lei tendens til. Typisk. Dessuten syns jeg at jeg forspilte min sjanse til å si hva jeg virkelig mener/mente i sakens anledning når vi hadde en abortdebatt i 3. klasse på videregående.
Men siden jeg ikke kan være med der får jeg vel nesten skrive et slags innlegg her (og håpe at noen kanskje leser det).
Hvor å begynne? Hva med påstanden om at abort i bunn og grunn er drap på et uskyldig menneske?
Dette er et argument som gjerne fremsettes av religiøst inspirerte mennesker som mener å finne støtte for sitt syn i diverse hellige skrifter (særlig bibelen). Mens noen mener at det må være et absolutt forbud mot abort mener andre at det kan være åpning for det når graviditeten er et resultat av voldtekt eller aborten vil true livet til moren. Hvis man skal være konsekvent motstander må man vel holde seg til et absolutt forbud. Fosteret er ikke mindre et uskyldig menneske selv om moren blir voldtatt av f.eks. faren sin hvis man nå mener dette.
Det er forsåvidt en ærlig sak å mene dette. Men hvis man begrunner sine syn ut i fra religion bør man være ærlig på det. Særlig siden det ikke er vitenskapelig entydig når celleklumpen går fra å være nettopp det, til å bli et lite menneske. Jeg har absolutt ingenting i mot at mennesker mener livet er skapt ved unnfangelsen.
Det jeg har noe i mot er de som mener dette prøver å påtvinge andre sitt syn. Det fine med selvbestemt abort er at det er selvbestemt. De som føler abort er mord og i mot Guds ord og hva for en begrunnelse man måtte ha, tvinges ikke til å ta abort når det er selvbestemt (selv om noen kanskje mener at det blir et større press for å ta abort. Og det kan hende stemmer). De som derimot har et annet syn, eller vurderer situasjonen annerledes kan ta et annet valg.
Selvbestemt abort tvinger med andre ord ingen til å foreta et bestemt valg. Og hvilken autoritet har noen til å sette seg til doms over andres valg og vurderinger? Abortmotstandere prøver å påtvinge sitt, ofte religiøst begrunnede, syn på alle andre. Det har jeg mye i mot.
Men siden jeg ikke kan være med der får jeg vel nesten skrive et slags innlegg her (og håpe at noen kanskje leser det).
Hvor å begynne? Hva med påstanden om at abort i bunn og grunn er drap på et uskyldig menneske?
Dette er et argument som gjerne fremsettes av religiøst inspirerte mennesker som mener å finne støtte for sitt syn i diverse hellige skrifter (særlig bibelen). Mens noen mener at det må være et absolutt forbud mot abort mener andre at det kan være åpning for det når graviditeten er et resultat av voldtekt eller aborten vil true livet til moren. Hvis man skal være konsekvent motstander må man vel holde seg til et absolutt forbud. Fosteret er ikke mindre et uskyldig menneske selv om moren blir voldtatt av f.eks. faren sin hvis man nå mener dette.
Det er forsåvidt en ærlig sak å mene dette. Men hvis man begrunner sine syn ut i fra religion bør man være ærlig på det. Særlig siden det ikke er vitenskapelig entydig når celleklumpen går fra å være nettopp det, til å bli et lite menneske. Jeg har absolutt ingenting i mot at mennesker mener livet er skapt ved unnfangelsen.
Det jeg har noe i mot er de som mener dette prøver å påtvinge andre sitt syn. Det fine med selvbestemt abort er at det er selvbestemt. De som føler abort er mord og i mot Guds ord og hva for en begrunnelse man måtte ha, tvinges ikke til å ta abort når det er selvbestemt (selv om noen kanskje mener at det blir et større press for å ta abort. Og det kan hende stemmer). De som derimot har et annet syn, eller vurderer situasjonen annerledes kan ta et annet valg.
Selvbestemt abort tvinger med andre ord ingen til å foreta et bestemt valg. Og hvilken autoritet har noen til å sette seg til doms over andres valg og vurderinger? Abortmotstandere prøver å påtvinge sitt, ofte religiøst begrunnede, syn på alle andre. Det har jeg mye i mot.
Wednesday, September 17, 2008
En blogg er ikke en dagbok
Det kan selvsagt hende at det finnes noen der ute som bruker bloggen sin som en dagbok. Men min forståelse av hva en dagbok er rimer dårlig med hvordan jeg forstår en blogg. For meg handler en dagbok om å skrive først og fremst for seg selv. Sette ord på tankene og følelsene sine. Og som en hovedregel er innholdet i en dagbok først og fremst forbeholdt forfatteren, eller en god venn/venninne ved enkelte anledninger.
En blogg derimot retter seg mot et ganske annet publikum. Denne bloggen er f.eks slik at alle som klarer å snuble seg inn på riktig URL-adresse kan gasse seg i innholdet. Noen blogger er ment som et medium for å gi utrykk for bestemte meninger og syn, mens andre, denne inkludert, handler litt om alt og ingenting (kanskje aller mest ingenting).
Hvorfor tar jeg så opp dette? Jo, fordi en venninne av meg i går eller for et par dager siden lurte på om jeg hadde dagbok. Jeg har aldri hatt en dagbok. En skoledagbok jeg aldri skreiv i har jeg ved en anledning hatt tror jeg. Men ingen dagbok som sådan. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg noen ganger har skrevet ned drømmer jeg har hatt, og jeg over en todagers periode i 1995 (tror jeg) skrev i en liten bok noe som kunne minne om dagboksnotater. Det jeg skrev handlet om skiflyvingsrennet i Vikersund som jeg var å så på. Noe om at Andreas Goldeberger fra Østerrike vant.
Med dette ønsker jeg å slå to ting fast:
1. Jeg har ikke dagbok
2. En blogg er ikke det samme som en dagbok.
En blogg derimot retter seg mot et ganske annet publikum. Denne bloggen er f.eks slik at alle som klarer å snuble seg inn på riktig URL-adresse kan gasse seg i innholdet. Noen blogger er ment som et medium for å gi utrykk for bestemte meninger og syn, mens andre, denne inkludert, handler litt om alt og ingenting (kanskje aller mest ingenting).
Hvorfor tar jeg så opp dette? Jo, fordi en venninne av meg i går eller for et par dager siden lurte på om jeg hadde dagbok. Jeg har aldri hatt en dagbok. En skoledagbok jeg aldri skreiv i har jeg ved en anledning hatt tror jeg. Men ingen dagbok som sådan. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg noen ganger har skrevet ned drømmer jeg har hatt, og jeg over en todagers periode i 1995 (tror jeg) skrev i en liten bok noe som kunne minne om dagboksnotater. Det jeg skrev handlet om skiflyvingsrennet i Vikersund som jeg var å så på. Noe om at Andreas Goldeberger fra Østerrike vant.
Med dette ønsker jeg å slå to ting fast:
1. Jeg har ikke dagbok
2. En blogg er ikke det samme som en dagbok.
Thursday, September 11, 2008
Sats
De som kjenner meg vil neppe forbinde meg med trening. I alle fall ikke på treningsstudio. Men det stemmer altså ikke. Når jeg bodde i Stellenbosch trente jeg 4-5 ganger i uka enten på treningssenteret eller med å spille badminton (som er ganske slitsomt hvis man spiller skikkelig, eller prøver i alle fal. Så god som Mesteren blir jeg nok aldri. Sikkert ikke så skalla heller). Når jeg flytta til Cape Town begynte jeg på Virgin Active i Gardens, som var et riktig så dyrt og fint treninggsenter bare 10 minutters gange fra der jeg bodde.
Vel.. etter at jeg kom hjem har det blitt så som så med fysisk aktivitet, så når jeg ble oppringt av Sats og tilbudt en gratis prøvetime fordi jeg hadde vært med på en slags lengdehoppkonkurranse på Olaf Ryes Plass i Oslo (jeg hoppet 2.01 på stillestående lengde. Ikke nok til å vinne, men nok til å gi meg hodepine) for noen uker siden tenkte jeg at det kunne saktens gå an. Så i går pakket jeg treningssekken og dro nedover for å prøve meg.
Siden jeg ikke alltid vet mitt eget beste tok jeg utgangspunkt i det nivået jeg var på før jeg reiste hjem i mai. For å si det enkelt. Jeg er ganske langt unna det nå. Til og med i badstua gikk det dårlig når det begynte å gjøre vondt og jeg måtte gi opp ganske fort. Det er forresten kjedelig å trene alene.
Jeg meldte meg ikke inn. Før det første har jeg ikke råd. For det andre vil jeg vente med eventuelt medlemskap til jeg har flytta til Drammen og ikke har over en halvtimes reisevei og for det tredje var je ikke veldig imponert over fasilitetene (det lå i et tidligere lagerbygg). Men det kan komme av at jeg er bortskjemt etter å ha vært i Cape Town, hvor de gjerne bygger treningssentre til 50 millioner kroner.
Vel.. etter at jeg kom hjem har det blitt så som så med fysisk aktivitet, så når jeg ble oppringt av Sats og tilbudt en gratis prøvetime fordi jeg hadde vært med på en slags lengdehoppkonkurranse på Olaf Ryes Plass i Oslo (jeg hoppet 2.01 på stillestående lengde. Ikke nok til å vinne, men nok til å gi meg hodepine) for noen uker siden tenkte jeg at det kunne saktens gå an. Så i går pakket jeg treningssekken og dro nedover for å prøve meg.
Siden jeg ikke alltid vet mitt eget beste tok jeg utgangspunkt i det nivået jeg var på før jeg reiste hjem i mai. For å si det enkelt. Jeg er ganske langt unna det nå. Til og med i badstua gikk det dårlig når det begynte å gjøre vondt og jeg måtte gi opp ganske fort. Det er forresten kjedelig å trene alene.
Jeg meldte meg ikke inn. Før det første har jeg ikke råd. For det andre vil jeg vente med eventuelt medlemskap til jeg har flytta til Drammen og ikke har over en halvtimes reisevei og for det tredje var je ikke veldig imponert over fasilitetene (det lå i et tidligere lagerbygg). Men det kan komme av at jeg er bortskjemt etter å ha vært i Cape Town, hvor de gjerne bygger treningssentre til 50 millioner kroner.
Subscribe to:
Posts (Atom)
