Hvor??!

Hvor bør man dra hvis man er på rømmen med 4,3 millioner i umerkede 500-lapper? Ikke for å implisere noe altså.

Hele poenget med dette innlegget var egentlig å få utløp for en fotoidé jeg hadde... Vet ikke egentlig om det ble som jeg hadde tenkt...

Nynorsk lykke

For mange år sidan, det blir vel 7 eller 8 i vår, når eg gjekk ut frå videregåande skule, handla sidemålseksamen om Lykke. Nokre dagar før sjølve prøva fekk me utdelt eit ressurshefte med overskrifa "Lykke". Eg forsto utan å opne heftet at minst ein av oppgåvane ville vere omtrent slik: "Kva er lykke for deg?"

For å gjere litt research spurde eg faren min kva som var lykke for han. Ikkje overraskande svara han at å vere i saman med ungane sine var lykke for han. Sjølvsagt vil ein foreder svare slik om spurd av sonen eller dottera si. Eg trur sjølvsagt ikkje at han løyg. Eg trur berre at han, og dei fleste andre fikk lykke på andre måtar, som gjev dei noke meir. Eg trur far min finn lykke når han går i marka og plukker multer. Eg veit ikkje heit kva som gjer meg lykkelig. Kanskje er det å gå rundt i Oslo sentrum eller longt ute i forstaden og ta bilete. Eller når eg sitt på plankontoret og les gjennom 50 år gamle plantekninger. Det høyrast underleg ut. Eg veit at det gjev meg noke, men kanskje ikkje lykke. Når eg er saman med gode vener er eg så nærme lykkeleg som eg kjem trur eg. Særleg om det er lenge sidan eg såg dei sist... eller gløym det. Det spelar ikkje nokon rolle kor lenge eller kort det er.

Om eg skal bruke nettby som eit referansepunkt er monge i sitt aller mest lykkelege når dei kan vere saman med kjerasten heile tida. Når ein er stormforelska kan eg forstå det. Men å vere saman med kjerasten over lengre tid krev eit stort offer. Nemlig å gje opp alt anna ein likar å gjere. På long sikt kan ikkje det gjerne nokon lykkeleg. Å oppgje seg sjølv. Kanskje for ei 14 år gamal jente, men ikkje for dei fleste andre.

Det var visst alt eg kom på i farta. Trudde eg hadde ein heil del meir på lagar, når eg tenkte på dette før eg la meg til å sove i går hadde eg det, men no er det borte. Jaja.

Første avdrag

Enda en ting jeg ikke har gjort før. Betalte første avdrag på studielånet. Jeg har en følelse av at det kommer til å bli en ting jeg gjentar med jevne mellomrom i mange år framover. I min enorme økonomiske visdom har jeg kommet fram til at det lønner seg å betale mye til å begynne med. For å få mindre renter senere, sånn at det blir billigere. Så denne gangen betalte jeg dobbelt opp. 14.060 kroner. Dette betyr ikke at jeg ikke trenger å betale neste avdrag, men at det en gang om mange år blir litt mindre å betale. Det er teorien i alle fall.

Grunnen til at jeg hadde råd til å betale så mye penger er naturligvis at jeg enda ikke har flyttet hjemmefra. Men det forsøker jeg å endre på. Leilighetsjakten er med andre ord i gang!

Oppdatering 1: Gjøre noe nytt

Det som irriterer meg litt med dette innlegget er at det føles som om jeg skal skrive om et nyttårsforsett. Det er irriterende fordi jeg brukte så mye tid på å forklare at dette ikke var et nyttårsforsett i det tidligere innlegget. Men jeg får inderlig håpe at jeg prøver flere nye ting i løpet av året, og husker å skrive om dem.

I alle fall...

I dag prøvde jeg linser. Etter 11-12 år med briller tenkte jeg at det kanskje har noe for seg. Det var veldig uvant. Både å se seg selv uten briller, men også å se verden med linser. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt fornøyd enda. Det å få på linsene er slettes ikke enkelt, og jeg satt hos optikeren i over en halvtime og prøvde før jeg klarte å få linser på begge øynene. Riktig vei. Nå skal jeg prøve linser i 10 dager, og så er det oppfølgingstime og en slags evaluering antar jeg.

Kan ateisme hindre selvmord?

Dette høres kanskje ut som en ganske tåpelig hypotese. Ateisme er tross alt bare fraværet av tro på en gud eller guder. Men en slik tro impliserer også (som regel) noe mer, at den fysiske døden på jorda ikke er slutten. At man skal leve videre på noe vis, enten gjenfødes eller leve evig i en eller annen tilstand. Hvis man fullt og helt tror at det er et liv etter den fysiske død på jorda. Et liv som vil vare evig, uten sorg, smerte eller noen andre ting som gjør livet vanskelig, hvorfor skal man da holde ut et liv som bare kan fortone seg som en blek kopi av det "virkelige livet" etter døden?

Som ateist tror man ikke at det er noe mer etter døden. Man lever ikke videre som en ånd, man kommer verken til himmel eller helvete og man gjenfødes ikke. Sjelen lever ikke videre. Den dør sammen med resten av hjernen. Den eneste måten man eventuelt lever videre på er gjennom minner andre har om en. Med andre ord; En ateist tror at det livet han/hun har på jorda er det eneste som finnes, og man må prøve å gjøre mest mulig ut av det, for det er den eneste sjansen man har. Etterpå er det ikke mer.

Ensomhet

Ensomhet er å være sin egen verste fiende og eneste samtalepartner.

Å se lykkelig ut

Hvordan ser man lykkelig ut? Jeg ser visst ikke lykkelig ut. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke har så mye å være lykkelig over (Jeg er selvsagt glad innimellom, selv om det heller ikke er så ofte, men det er altså ikke det samme som lykkelig). Det kan hende at andre er flinkere enn meg til å se lykkelige ut, og være lykkelige. Jeg har hørt en bli beskrevet som at han strålte etter at han hadde fått seg kjæreste. Jeg la ikke merke til det. Kanskje jeg ikke er så flink til å oppfatte når andre er lykkelige heller?

Er det noe med utstrålingen? Stemmen? Øynene? Auraen? som avslører om man er lykkelig? Og snudd på hodet. Hva avslører at man ikke er lykkelig? Ikke nødvendigvis dypt fortvilet, bare ikke lykkelig.

Og en kort oppdatering på forrige post: Det ser ut til at jobben min er "trygg" ut hele 2009, så ikke noe å bekymre seg over der.

Ikke nyttårsforsett

Jeg skal altså ikke skrive om nyttårsforsetter. Det har jeg ikke, fordi jeg syns hele poenget bak nyttårsfortsetter er litt meningsløst.

Det jeg skal skrive opp her er ting jeg har som mål å gjennomføre i løpet av året. Men altså ikke fortsetter om å forbedre meg selv...

1. Flytte til Drammen
2. Skrive ferdig masteroppgaven min
3. Få en ny jobb (noe jeg må siden min nåværende jobb er et vikariat som utløper i løpet av høsten eller deromkring)
4. Reise steder jeg ikke har vært før
5. Gjøre ting jeg ikke har gjort før (bryte litt ut av rutinene med andre ord)
6. Engasjere meg igjen

Også fikk jeg et forslag om å bli litt mer frampå når det gjelder det annet kjønn, men det går i kanskje-haugen...

Bør det være flere ting på listen? Klarer jeg å følge den opp? Husker jeg å gjøre opp status på den? Den som følger med i 2009 får se:)